Hvilken pose er best for miljøet?

Diskusjonen om bruken av plastposer blusser med jevne mellomrom opp i Norge, og det har fra flere hold vært ytret ønsker om å begrense – eller til og med forby – bruken av plastposer. En ny dansk studie konkluderer imidlertid med at plastposen er klart best for miljøet. Vi ser nærmere på hva forskning, myndigheter og miljøvernorganisasjoner sier om plastposens rolle i Norge.

 Plastavfall i verdenshavene er en trussel mot natur og dyreliv langs norskekysten. Foto: iStock

Plastavfall i verdenshavene er en trussel mot natur og dyreliv langs norskekysten. Foto: iStock

Spørsmålet om plastposer ble igjen høyaktuelt etter funnet av en gåsenebbhval med magen full av plastposer utenfor Sotra i 2017. Saken gikk viralt over hele verden, og saken ble blant annet utgangspunkt for dokumentaren «A Plastic Whale». Det rapporteres om funn av store mengder av plastavfall på norske strender. Særlig er problemet med mikroplast (plastbiter mindre enn 5 mm) i havet aktuelt, da de små plastbitene finner veien inn i næringskjeden ved at fisk og andre sjødyr spiser dem, og til slutt kan ende på vårt eget middagsbord. Hvis utviklingen fortsetter, estimeres det at det i år 2050 vil være mer plast enn fisk i havet (The New Plastics Economy, World Economic Forum, pdf, s. 7).

Hvor kommer all plasten fra?

Plast har blitt en viktig del av den globale økonomien og dekker i dag en enorm mengde forskjellige bruksområder. I tillegg til å ofte være det mest økonomiske alternativet, bidrar det for eksempel til å begrense matsvinn ved å beskytte og forlenge matvarers varighet, og å redusere transportutslipp og -kostnader på grunn av at plastemballasjen har en lavere vekt enn alternativene. I store deler av verden er det dessverre dårlige ordninger for gjenvinning av plast – kun ca 14% av plasten som brukes globalt, samles inn for gjenvinning (The New Plastics Economy, World Economic Forum, pdf, s. 7). Studien «Export of Plastic Debris by Rivers into the Sea» fant at mellom 88 og 95 prosent av all plast som havner i havet, stammer fra ti elver, alle i Asia eller Afrika:

plastutslipp_fra_elver.png

Selv om Norges andel av de globale utslippene er svært liten, er det ingen tvil om at også Norge bidrar med plastavfall som havner i havet. Studien «Sources of microplasticpollution to the marine environment» (pdf), utført av Mepex på oppdrag for Miljødirektoratet, fant at det totale årlige utslippet av mikroplast i Norge er på ca. 8000 tonn. Studien kartla blant annet de største norske kildene til mikroplast:

primaere_norske_kilder_til_mikroplast.png

Den klart største kilden er som vi ser støv fra slitasje på bildekk. Blant andre store kilder er klesvask og støv fra husholdninger, skipsmaling, havnedrift og veioppmerking.

Når det gjelder plastemballasje, er vi i Norge svært flinke til å samle inn denne etter bruk, og ifølge Grønt Punkt går 99% av all plastemballasje til enten gjenvinning eller energiutnytting: 

avfallshandtering_av_plastavfall.png

Hva så med plastposen?

Mepex anslår i sin studie for Miljødirektoratet at 8% av plastposene som brukes i EU forsøpler i naturen, men at dette tallet neppe er relevant for Norge. Plastposene som brukes i Norge, er gjerne av en tykkere type enn i andre land, gjenbrukes oftere og har ikke like lett for å forsøple: «The thicker bags, normally used in Norway are made from LDPE. These bags are probably less prone to be littered than the thinner HDPE bags used in the South of Europe. All bags in Norway are also normally paid for, NOK 1/ bag is a normal price. Since most shopping bags are reused for garbage and empty beverage containers etc. there are good reasons to doubt that the mentioned loss percentage of 8% is relevant for Norway.» (pdf, s. 65).

Miljødirektoratet peker selv på det samme, og skriver under overskriften «Nordmenn har bruk for plastposer» at «I Europa er plastposer et forsøplingsproblem, mens nordmenn bruker dem til å kaste avfallet … Nordmenn bruker 82 prosent av posene til å kaste avfallet sitt i. 15 prosent gjenvinnes til nye plastprodukter. Bare tre prosent går med restavfallet til energiutnyttelse … Plastposer er ikke et forsøplingsproblem i Norge.»

avfallshandtering_av_plastposer.png

I 2008 vurderte Statens forurensningstilsyn (SFT) miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer, og kom til at « … bæreposer av plast ikke bør fjernes fra markedet. Rundt 80 prosent av plastbæreposene brukes til håndtering av avfall og svært få poser havner i naturen.». SFT peker på at plastposer totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn papirposer, at plastposene er viktige for avfallshåndteringen, og at «Tiltak som er satt inn for å begrense bruken av plastposer internasjonalt, er i hovedsak rettet mot poser som er tynnere og lettere enn dem som brukes i Norge.» SFT mener allikevel at noen av posene som brukes med fordel kan byttes ut med bærenett av plast eller tekstiler, dersom de brukes mange nok ganger.

De samme momentene går igjen i Grønt Punkts innspill (pdf) til regulering av bruk av plastbæreposer: «Som kjent spiller bæreposer en viktig rolle i avfallshåndteringen i Norge … Det er også stor enighet om at bæreposer ikke utgjør noe forsøplingsproblem i Norge, slik tilfellet er i en del andre europeiske land.»

Handelens Miljøfond

Som nevnt, er plastposer et miljøproblem i mange EU-land, og EU har derfor en målsetning om å redusere bruken. Selv om det hersker bred enighet om at plastposen ikke utgjør noe miljøproblem i Norge, er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å oppfylle EUs krav med sikte på målsetningen om å redusere bruken av plastposer. EU krever at landene enten jobber mot et fastsatt reduksjonsmål, eller at det tas betalt for plastposer. På grunn av plastposens viktige rolle i avfallshåndteringen, har man i Norge valgt å fokusere på å ta betalt for posene. Dette er noe de fleste er vant med, da de fleste store butikkjeder allerede tar betalt for sine poser, og fra og med 1. januar 2019 blir det lovpålagt å ta betalt for plastposene.

Løsningen ble derfor å opprette Handelens Miljøfond, som fra og med 1. mai skal samle inn vederlag for plastposer. Midlene skal brukes til å støtte tiltak som reduserer plastposeforbruket, reduserer plastforsøpling og bidrar til økt ressursutnyttelse av plast, blant annet gjennom gjenvinning. Handelens Miljøfond vil organiseres som en åpen forening som butikker og kjeder som selger plastposer til forbrukere kan melde seg inn i, og kontingenten vil være 50 øre per pose. Utover dette bestemmer butikkene selv hvor mye de vil selge plastposene for.

Vi i Serviteur synes dette er et godt tiltak, og vil anbefale alle våre kunder å delta i ordningen. Vi kommer tilbake med mer konkret informasjon om de praktiske aspektene rundt innmeldelse og innbetaling. I mellomtiden kan man lese mer om fondet på http://www.handelensmiljofond.no/

Miljøstyrelsen: – Plastposen er best

I dagens forbrukersamfunn er det ingen tvil om at vi trenger poser i en eller annen form for å frakte varer. Det er enighet om at plastposer ikke er et stort miljøproblem i Norge, men finnes det alternativer som er bedre for miljøet? Mange vil instinktivt anta at for eksempel papirposer er bedre for miljøet, da dette oppfattes som et mer naturlig materiale, men en ny studie utført på oppdrag fra den danske Miljøstyrelsen gjorde noen interessante funn. Selv om studien tar utgangspunkt i danske forhold, er det grunn til å tro resultatet er sammenlignbart med det norske markedet – posene som brukes i de to landene er i stor grad av samme type, og vi kan anta at både forbrukermønster og markedet generelt er nokså likt.

Studien «Life Cycle Assessment of grocery carrier bags» har sett på den totale miljøbelastningen ved produksjon, bruk og avfallsbehandling av et produkt, med mål om å « … identificere indkøbsposen med den bedste miljøpræstation, til brug i danske supermarkeder.» Posene ble vurdert for en rekke miljøpåvirkninger som klimaforandringer, ozonnedbrytning, toksisitet, forurensning av vann og grunn, forbruk av vann og fossile ressurser mm.

Studien tok utgangspunkt i en vanlig plastpose av LDPE (samme type som er vanlig i Norge) som referansepose, hvor denne brukes en gang for så å brukes som avfallspose. Man beregnet så hvor mange ganger de forskjellige typene poser må brukes for å være et like godt valg, rent miljømessig, som referanseposen. Studien fant, kanskje overraskende for noen, at plastposen var det beste alternativet: «Generelt har LDPE-indkøbsposer, som er poser der altid kan købes i danske supermarkeder, de laveste miljøpåvirkninger for de fleste miljøindikatorer» (pdf, side 8).

vurderte_miljoindikatorer.png

Av 15 kategorier for miljøpåvirkning, har plastposen aller lavest påvirkning i ni av dem, og den er blant de tre typene med lavest påvirkning i resterende kategorier. Konklusjonen fra Miljøstyrelsen er klar:

Plastbæreposer er det
bedste valg for miljøet.
— Miljøstyrelsen, Danmark, 14.03.18

Blant alternativene studien har sett på, finner man papirposer, polyesterposer, bomullsposer og bioposer. Oversikten nedenfor viser antall ganger de forskjellige typene må brukes for å være et like godt valg som plastposen:

antall_gjenbruk_sammenligning.png

Fordeler og ulemper ved alternativene

Selv om den danske studien kom til at vanlige plastposer er best for miljøet totalt sett, finnes det allikevel gode argumenter for alternativene:

Papirposer er ifølge studien det nest beste alternativet. De er laget av ikke-fossile ressurser, og oppleves av mange som mer naturlige. Papirposer er også biologisk nedbrytbare og kan resirkuleres. Ulempen er at de sjeldnere brukes flere ganger. Vi antar imidlertid at de gjerne kastes sammen med annet papiravfall som går til resirkulering.

Bioposer er både biologisk nedbrytbare og komposterbare, og er laget av naturlig plantemateriale. Ulempen er at de kan skape problemer i gjenvinningen hvis en stor andel av dem havner sammen med plastavfallet. De kan også ha lettere for å havne i naturen, da mange tenker at de forsvinner av seg selv.

Bomullsposer kan gjenbrukes svært mange ganger, og kan til og med repareres hvis de går i stykker. Ulempen er at produksjonen er ressurs- og arealkrevende, og de rommer mindre, slik at man må bruke flere om gangen.

Miljøstyrelsens studie understreker at uansett hvilken type pose man bruker, er det viktig at den brukes flest mulig ganger før den kasseres. Ønsker du å lese mer om resultatene fra studien, finner du link til Miljøstyrelsens artikkel samt studien i sin helhet her.

Sats på gjenbruksplast

Selv om vi kan slå fast at plastposer ikke er et stort forurensningsproblem i Norge, mener vi at man bør være obs på at bruken av plast allikevel byr på visse utfordringer. Plast er basert på fossile ressurser, og det er ingen tvil om vi beveger oss mot et skifte hvor verden må basere seg på forbybare ressurser fremfor oljen. Selv Statoil skifter nå navn for å signalisere at de beveger seg vekk fra et rent oljeselskap. Miljøstyrelsen ZERO stiller spørsmålet «Hvordan kan verden slutte å hive plasten i havet eller i forbrenningsovnen, og få på plass gjenvinning av plast og fornybare råstoffer, framfor å lage ny plast av olje? … Dette er de avgjørende spørsmålene for globale utslipp knyttet til olje.»

Målet bør derfor være å begrense begrense forbruket av nye fossile ressurser, og vi mener at det beste man kan gjøre er å satse på produkter av gjenbruksplast og ikke-fossilt materiale. Vi må bli flinkere til å lage produkter av gjenbruksplast fremfor ny olje, og vi må sette fokus på å i stand bedre ordninger for gjenbruk av plasten lokalt i Norge. Dette stemmer også godt overens med EUs mål om plast i en sirkulær økonomi.

 Ved å satse på gjenbruksplast, kan vi gi nytt liv til kasserte produkter og bidra til en sirkulær økonomi. Foto: iStock

Ved å satse på gjenbruksplast, kan vi gi nytt liv til kasserte produkter og bidra til en sirkulær økonomi. Foto: iStock

Videre mener vi det er viktig å huske på er det viktig å satse på mest mulig kortreiste produkter for å minimere utslipp i forbindelse med frakt. 

Vi har hatt et høyt fokus på disse utfordringene, og i neste innlegg skal vi se nærmere på det vi mener er et viktig steg i riktig retning; vår pose laget av 90% gjenbruksplast.

Hva kan du gjøre?

Vi mener det viktigste alle kan gjøre, er å bidra med å sette fokus på sakene vi har tatt opp her. Uansett hvilket produkt du velger, kan du bidra med signaleffekten produktet gir – for eksempel kan en bomullspose bidra til å sette fokus på gjenbruk, mens en papirpose signaliserer at den er laget av ikke-fossile råstoffer, og en pose av gjenbruksplast viser viktigheten av at plastavfallet gjenbrukes. Husk at hver gang en pose gjenbrukes sparer man miljøet. 

Og sist men ikke minst; sørg for å lage poser som kundene har lyst til å bruke flere ganger! Til dette har du oss i Serviteur – kontakt oss med dine spørsmål om poser.

Velkommen til bloggen på serviteur.no

Velkommen til Serviteurs blogg, hvor vi vil skrive om aktuelle saker som omhandler innpakning og profilemballasje. Vi skal forsøke å informere og engasjere i saker om miljøvennlig innpakning, vi skal gi tips og råd om merkevarebygging og design, og ikke minst skal vi inspirere med bilder av lekker innpakning og emballasje vi lager.

Vi setter pris på tilbakemeldinger og kommentarer, og vi tar gjerne imot tips om saker dere ønsker å lese om. Vi åpner bloggen med noen bilder av sesongens kolleksjon:

 
 Grovt kraftpapir og mørkere toner gir et røft preg. Blå-, grønn- og burgunderfarger er høyaktuelle denne sesongen.

Grovt kraftpapir og mørkere toner gir et røft preg. Blå-, grønn- og burgunderfarger er høyaktuelle denne sesongen.

 Varme farger som går ton-i-ton gir en elegant og helhetlig innpakning for vårsesongen.

Varme farger som går ton-i-ton gir en elegant og helhetlig innpakning for vårsesongen.

 Kombinasjonen av gull, sort og brun kraft gir et stramt og minimalistisk preg.

Kombinasjonen av gull, sort og brun kraft gir et stramt og minimalistisk preg.

 Plantemønstre står sterkt i trendbildet.

Plantemønstre står sterkt i trendbildet.